Det er bare å inndrømme. Denne jenta her har i løpet av de siste to dagene blitt husredd. For de som ikke kjenner til hva det vil si å være husredd, går det i mitt tilfelle ut på at jeg er redd for å være alene hjemme. Rett og slett fordi at huset mitt er skummelt! For jeg regner med at det ikke er meningen at dører skal åpne seg, at man skal høre sine kjære foreldre lage mat på kjøkkenet når de fortsatt er på jobb, og at man ser skikkelser som tusler litt rundt omkring der det passer dem nå og da? Men dette er nå tilfellet for meg. Jammen bra jeg ikke er en smule paranoid!
