Det er ikke så greit...

Denne bloggen har jeg til tider brukt på å informere dere om små, ubetydelige humoristiske innslag i livet mitt. Andre ganger har jeg hengt ut noen av vennene, selvfølgelig med de beste intensjoner. Mens jeg også er fan av å plage meg selv litt. I dag har jeg tenkt til å gjøre noe jeg ikke har gjort før i denne bloggen, nemlig skryte av Eivind, min kjære bestekompis.

Han har nemlig skrevet en ganske så kaotisk norsktentamen, som han med stort pågangsmot leste for meg i stad. Poenget med denne historien var det en smule vanskelig å få tak i, men den hadde likevel en effekt. Man ble rett og slett ganske så munter og fornøyd av å høre på noen av utsagnene i hans tekst, som i utganspunktet var om alarmer...

Her er et lite utvalg om mr. Lund sine uttalelser:

(Om å sitte på trikken)
"Så kommer det på en av de typene som ser litt skummel ut og som du bare krysser fingrer og alt annet for at han ikke skal sette seg ved siden av deg. Han har sikkert ikke tenkt over at han ser skummel ut en gang."

Stakkars skumle mannen som ikke vet at han er skummel en gang!



( Om mennesker for 150 år siden)
"Menneskene var glade enten de var uteliggere eller ikke, fordi de klarte å se noe positivt i det negative"